Status og utfordringer i norsk idrett

På NIFs ledermøte 12-13.mai skal arbeidet med et nytt idrettspolitiske dokument innledes. Les diskusjonsgrunnlaget på Sportsanalyse.com

Etter en innledning fra Idrettsstyret bringes her notatet i sin helhet

Innledning
Idrettsstyret inviterer ledermøtet 2006 til å diskutere viktige utfordringer og prioriteringer for norsk idrett i årene fremover.

På bakgrunn av tilbakemeldingene fra ledermøtet 12 - 13. mai 2006, vil Idrettsstyret igangsette arbeidet med å utvikle et Idrettspolitisk Dokument for Idrettstingperioden 2007 til 2011. I dette arbeidet er gode målsettingsprosesser - sette mål, foreslå virkemiddelbruk og utarbeide konsekvensanalyser viktig. Idrettsstyret vil involvere særforbund og idrettskretser aktivt i dette arbeidet.

I oktober/november 2006 vil idrettskretser og særforbund få tilsendt et første utkast til Idrettspolitisk Dokument til høring. På bakgrunn av høringen vil Idrettsstyret utarbeide sitt endelige forslag til Idrettspolitisk Dokument til tinget.

Idrettsstyret ønsker en idrettspolitikk som er tydeligere enn før og der særforbund og idrettskretser i større grad er eiere av og ansvarlig for visjoner, verdier, mål og innsatsområder.

Diskusjonsgrunnlaget
På bakgrunn av et stort materiale har Idrettsstyret utarbeidet dette diskusjonsgrunnlaget. Det er forsøkt å gi en mest mulig objektiv status for norsk idrett. Beskrivelsene er overordnede og fanger ikke opp geografiske variasjoner eller forskjeller mellom særidretter.

Beskrivelsene er primært knyttet til de viktigste rammebetingelsene for idretten.

På ledermøtet 12 - 13. mai ønsker Idrettsstyret å sette sammen grupper på tvers av organisasjonsleddene. Gruppene vil bli utfordret til å komme med innspill og prioriteringer på bakgrunn av de problemstillinger som er skissert i slutten av hvert kapittel i dette dokumentet.


1. Idrettens verdiplattform - Verdier for fremtiden

Idretten er Norges største frivillige organisasjon og er en viktig aktør i det norske samfunn. Verdiene som ligger til grunn for idretten er viktige for det enkelte medlem, for organisasjonens fremtid og for organisasjonens plass i samfunnet. Idrettens største utfordring, i forhold til verdier, er å tydeliggjøre disse gjennom den daglige aktiviteten idrettslagene tilbyr.

Det er gleden ved å delta, det å ha det gøy sammen med andre som er den viktigste drivkraften for de som driver idrett og fysisk aktivitet. Gleden ved å mestre er viktig uansett prestasjonsnivå.

Idrettens fundament er idrettslagene og det frivillige virke. Dette fundament må står sentralt i utformingen av idrettspolitikk på alle nivåer.

For å tilpasse seg dagens kunnskapssamfunn og møte konkurransen utenfra må idretten utvikles som kunnskapsbasert organisasjon. Kunnskap og holdninger synliggjøres best gjennom kvaliteten på tilbudene i lagene og i møte mellom trenere og utøvere. Det er her idrettens største konkurransefortrinn må ligge.

Idretten er en viktig arena for demokratilæring. Erfaringer og kunnskap fra å delta på disse arenaer er viktig for den enkelte, et viktig fundament for samfunnet og avgjørende for at idretten skal utvikle seg som organisasjon.

Idrettens mangfold og særpreg kan brukes bedre til å tilrettelegge et mer variert og fleksibelt tilbud i lagene. Det er viktig å holde en lav terskel i tilettelegging av aktivitet for at det ikke skal skapes sosiale skillelinjer mellom aldersgrupper og målgrupper.

Idretten skal være en inkluderende arena som bidrar til å styrke likeverd og likestilling. Dette er viktige verdier å verne om i et flerkulturelt og mangfoldig samfunn.

Idretten er en arena for sosialt samvær og fellesskap. For idrettens troverdighet og legitimitet må idrettslagene være beredt til å ta et utvidet samfunnsansvar når dette trengs. De store helseproblemene i samfunnet, særlig blant barn og unge er en stor utfordring i årene fremover.

Ærlighet er et grunnleggende fundament for alt idrettslig virke og skal prege all aktivitet.

Toppidrettsutøverne er viktige idealer og forbilder for barn og unge og har et særlig ansvar i denne sammenheng.

Verdiene i norsk idrett må tydeliggjøres i en idrettskultur som er tuftet på sammenhengen mellom en god barneidrett, en god ungdomsidrett og en god toppidrett. Denne verdikjeden er helt avgjørende for at norsk idrett skal utvikles i fremtiden.


* * Er dette en verdiplattform vi kan bygge vår idrettspolitikk på i årene framover og hvilke evt. konsekvenser har dette for norsk idrett? Er det noen verdier vi ikke har fått tydelig nok frem?

2. Prioriteringer - NIFs formål


Idrettsforbundet skal være fremste bidragsyter i forhold til å nå målet om idrett for alle.

Figuren viser prosentvis antall medlemmer i ulike aldersgrupper i prosent av den totale befolkningen Den skraverte delene av figuren viser omfang av det medlemsbaserte virke innen idretten, mens det hvite feltet viser potensial og muligheter idretten har for å inkludere flere medlemmer.
Figuren er godt egnet til å drøfte de langsiktige politiske linjene i forhold til NIFs visjon og formål. NIF s formål er beskrevet i NIFs lov § 1-2 og følgende utdrag er viktig:
 NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov.
 Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet

NIFs visjon og formål i dag signaliserer at idretten har et ansvar utover det medlemsbaserte virke. Hva dette ansvaret innebærer og hvilke ressurser og finansiering som må til for å utøve dette ansvaret er viktig å diskutere! Ønsker idretten å ta et større ansvar for ikke-medlemmer og hva må være premissene for dette?

Når det gjelder utviklingstrekk innenfor det medlemsbaserte virke de siste 10-15 år er følgende det viktigste:

 Forskjellene mellom aldersgruppene i prosentvis antall medlemmer har endret seg lite, selv om det har vært en viss generell nedgang
 I forhold til andre tradisjonelle medlemsbaserte organisasjoner har idretten hatt et mindre frafall av medlemmer
 Kjønnsfordelingen har vært stabil. - pluss/minus 60 % menn – 40 % kvinner
 Det er stor deltakelse på idrettsarrangement av ikke – medlemmer, særlig barn/ungdom
Det er høy deltakelse av barn 6-12 år
 Det er stort frafall blant ungdom fra 13 til 16 år.
 En stor del av de som slutter i ungdomsårene fortsetter som aktive senere i livet
 Medlemstallene er stabile for folk i voksen alder frem til 50 års alderen
 Aldersgruppen 67-79 har en den laveste oppslutning målt i medlemskap
Idrettstinget har de siste to tingperiodene hatt aldersgruppen 13-19 år som hovedprioritert målgruppe/område. Et spørsmål er om denne spissing av målgruppe bør erstattes av en prioritering av flere alders - og målgrupper med tilsvarende konsekvenser for bruk av virkemidler/spillemidler. Hensikten med en bredere prioritering, måtte evt. være å bruke særforbundenes mangfold og potensial på en bedre måte enn i dag, bla. overfor voksne og eldre.

En slik prioritering kan gå på tvers av statens mål/begrunnelser for å tildele norsk idrett spillemidler. Dette gjelder både målgruppene for statlig idrettspolitikk, som primært er barn og ungdom 6-19 år og kravet om medlemsbasert aktivitet/virke ! Det er en kjensgjerning av mange særforbund i dag bruker til dels store ressurser på å tilrettelegge både for medlemsbasert aktivitet for voksne og ikke medlemsbasert aktivitet uten at de blir tilgodesett for dette.

En rekke målgrupper blir ikke godt nok inkludert i idrettslagene. Dette gjelder både innvandrere, funksjonshemmede og mennesker i sosiale risikosituasjoner (kriminalitet, rus/alkohol). Vi vet at språklige, kulturelle, funksjonelle og sosiale forskjeller og barrierer er årsaker til mangelfull inkludering i idrettslagene, kombinert med manglende kultur, ressurser og frivillighet i lagene. Mye positivt skjer på disse områdene gjennom organisasjonsleddene, men erfaringsmessig kreves det spesiell oppmerksomhet omkring disse områdene på alle nivåer.

Et spørsmål er derfor om det fra sentralt hold i NIF bør videreføres og utvikles program/prosjektsatsninger overfor disse målgruppene eller om særforbundene gjennom sine lag tar/kan ta et ansvar for dette som en del av sin ordinære virksomhet/ordinære overføringer.

* * Ønsker NIF i større grad å ta et ansvar for de som er ikke- medlemmer og hva må premissene for dette være?

* * Bør NIF prioritere andre målgrupper, enn barn og ungdom? Hvis ja, er vi villige til å omfordele de totale spillemidlene på bekostning av barn og ungdom?

* * Bør NIF i større grad øremerke spillemidler til særforbund som ønsker å satse på målgrupper som ikke naturlig inkluderes i norsk idrett? Hvilke målgrupper bør i så fall prioriteres?



3. Økt inaktivitet i befolkningen – idrettens rolle ?

Det offentlige ønsker å bruke frivillige organisasjoner til å fremme en mer positiv aktivitets- og helseprofil i befolkningen. Idretten må vurdere i hvilken grad de skal delta i et slik stort og langsiktig nasjonalt løft for å møte helseutfordringene i fremtiden. Det er igangsatt en tverrdepartemental satsing gjennom ”Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 – 2009”. Dette er et av de største samfunnsmessige helseløft på mange 10 år og tar tak i en rekke samfunnsendringer som:

 En økende inaktivitet i befolkningen – særlig redusert hverdagsaktivitet blant barn og unge
 En økende inaktivitet på bakgrunn av sosioøkonomiske forhold som utdanning, lønn, arbeid, bosted, livsstil, ernæring osv)
 Et økt antall voksne og ”seniorer”
 Et mer mangfoldig og flerkulturelt samfunn

Idretten gir i dag et stort samfunnsmessig bidrag til å fremme god helse gjennom sin tradisjonelle medlemsbaserte virksomhet. Men idrettslagene når i liten grad frem til de etter hvert store grupper som trenger det mest. Dokumentasjon viser at idretten er flinke til å aktivisere de som er litt aktive fra før, men i liten grad når frem til de som er helt inaktive og der et helsepotensial er størst.

Å gi tilbud til de helt inaktive vil utvilsomt kreve en endring i lagenes tradisjonelle kultur og tilbud, bruk av spesielle virkemidler, igangsetting av programsatsninger og inngåelse av partnerskap med bl.a. det offentlige.

Bedriftsidrettslagene gjennom bedriftene har stort potensial til å nå disse gruppene, og flere særforbund og idrettskretser har utviklet tilbud og kompetanse på dette som det kan bygges videre på i årene framover. Men skal det ”monne” i et fremtidig folkehelseperspektiv må idretten gå mye tyngre inn enn idag !

Barn og ungdom tilbringer en stor del av dagen i skolen. Det er derfor viktig å diskutere hvordan idretten og skoleverket sammen kan sikre mer og bedre fysisk aktivitet. Gjennom samarbeidsprosjekter med skolen ser vi at idrettens kompetanse er svært relevant for skoleverket, men manglende strukturert samarbeid gir liten effekt av denne kompetansen.

En ”ny” idrettspolitikk som i større grad favner disse målgruppene vil utfordre og ansvarliggjøre idrettslagene, bedriftsidrettslagene, dets medlemmer og tillitsvalgte. Er det vilje til dette? Har de kapasitet og ressurser? Har de forutsetninger og kompetanse? Eller er dette noe vi må overlate til andre?

* * Har idrettslagene ressurser og kompetanse til å ta et slikt ansvar? Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for å kunne ta dette utvidede ansvaret?

* * Kan bedriftsidretten spille en mer aktiv rolle på vegne av norsk idrett i forhold til disse målgruppene?

* *Hvilken rolle skal idrettsorganisasjonen spille i skolehverdagen ?

4. Kvalitet i barne - og ungdomsidretten
4.1 Barneidretten


Å utvikle kvaliteten i barneidretten gir både en egenverdi for barna her og nå, et grunnlag for varig idrettsinteresse og en plattform for å utvikle gode idrettsprestasjoner. En mer åpen og inkluderende barneidrett som bygger på de verdier som norsk idrett er blitt enige om er derfor meget viktig.

Bestemmelsene om barneidretten har vært et viktig virkemiddel for å sikre en idrett på barnas premisser. Bestemmelsene har primært blitt brukt som et holdningsskapende virkemiddel. Intensjonene som ligger i bestemmelsene er i dag godt ivaretatt og forankret i de fleste særforbund sine tiltak og aktiviteter. Idrettskolene for barn er i dag et viktig supplement til idrettslagenes tilbud til barn og bygger innholdsmessig på de intensjoner bestemmelsene skal ivareta.
De siste årene har det vært stilt spørsmål ved om bestemmelsene i alt for liten grad tar hensyn til de enkelte idretters egenart og særpreg og barnas egne interesser.

Bestemmelsene har også av enkelte trenere og ledere, blitt brukt som forklaring på hvorfor enkelte idretter ikke klarer å hevde seg i internasjonal sammenheng!

Det er frafallet/veksten i de store idrettene som gir størst utslag på frafallet. Det er derfor en utfordring å bruke potensialet i de store særforbundene mer effektivt i årene fremover, samtidig som dette ikke går ut over de mindre idrettene lokalt. Å skape vinn - vinn situasjoner mellom de store og små idretter lokalt er en mulighet, ved at store idretter inkluderer de mindre idrettene til samtrening og samhandling.

Idrettstinget 2003 påla Idrettsstyret å legge frem en vurdering av bestemmelsene til Idrettstinget i 2007. Dette arbeidet er igangsatt og det er ønskelig med noen foreløpige tilbakemeldinger fra ledermøtet.

Drøft behov for endring av bestemmelser om barneidrett (side 105 i NIFs lov) som følger:

 Skal norsk idrett fortsatt ha en felles utviklingsplan for barneidrett slik det fremgår i bestemmelsene pkt. 3 side 106, eller bør det lages differensierte utviklingsplaner fra idrett til idrett?
 Skal norsk idrett tilby et mer omfattende konkurranseprogram; organiserte konkurranser for yngre barn enn vi i dag har, mer reising, hyppigere og mer seriøse konkurranser og internasjonal deltakelse eller er det andre grep som bør gjøres for å utvikle barns konkurranseidrett?
 Skal barneidretten fremdeles tilrettelegges som allsidig idrettsopplæring og gi en opplæring og innføring i flere idretter? (pkt. 2 side 106)

Er det andre virkemidler som bør settes inn for å bedre kvaliteten i barneidretten?


4.2. Ungdomsidretten

Norsk idrett har brukt betydelige ressurser og virkemidler for å redusere frafallet i ungdomsidretten, uten at dette har gitt synlige målbare resultater.

Frafallet har mange naturlige forklaringer i ungdommens endrede utvikling, interesser og livsløp. Mange ungdommer som går ut av idretten i tenårene, fortsetter dessuten med fysisk aktivitet i andre former. Norsk idrett skaper således gode vaner og et positivt bidrag til disse ungdommene for senere i livet. Mange av ungdommene som faller fra blir også medlem igjen når de blir voksne og får barn. Noen kommer inn igjen gjennom studentmiljøer, bedriftsidrett osv.

Men det er store deler av ungdomsgenerasjonen som utfordrer idretten både ut fra innhold og organisering i form av bl.a.:

• Ønske om en sterkere differensiering i medlems - og organisasjonsformer
• Lavterskeltilbud og et bredere konkurransetilbud i tenårsalderen
• Økt profesjonalisering av de som trener ungdom – lønn som kompensasjon

Det er derfor grunn til å diskutere om målene vi har satt for ungdomsidretten bør endres eller om vi må finne nye virkemidler eller prioritere dagens virkemidler annerledes ?

For å utvikle et bedre tilbud til ungdom, og kunne konkurrere med bla. kommersielle tilbud bør det diskuteres om ikke idretten i større grad må profesjonalisere sine trenere (kompetanse og økonomisk godtgjørelse) og sørge for at ungdom får atskillig mer innflytelse, medbestemmelse og medansvar i idrettslagene og aktivitetene de deltar i.

Som et virkemiddel for å få flere ungdommer med i norsk idrett behandlet Idrettstinget 1999 et forslag om at særforbundene skulle gis mulighet til å innføre et direkte medlemskap til særforbundet. Denne prøveordningen ble avviklet av Idrettstinget 2003. Er det behov for å se på nye organisasjons - og medlemskapsformer for å inkludere flere ungdommer?


* * Har norsk idrett ressurser, kompetanse og anlegg/infrastruktur til å holde på/ta imot flere ungdommer i henhold til dagens mål for ungdomsidretten? (side 9 i Idrettspolitisk dokument 2003-2007)

* * Er et større innslag av profesjonell tilrettelegging blant trenere et svar på frafallsutfordringen?

I hvilken grad bør det åpnes for andre former for medlemskap enn det tradisjonelle for å snu frafallet blant ungdom? For eksempel direkte medlemskap i særforbund?

Er det andre virkemidler for å styrke ungdomsidretten ?

5. Finansiering av norsk idrett

Omsetningen i Norsk Tipping flater ut. Inntekter fra spilleautomatene er usikre.

Behovet for økt basisfinansiering innenfor toppidretten er stor. Behovet er stipulert til 100 millioner fra 2008. (i dag 65) Midler til å dekke utbygging og drift av anlegg er stadig økende.

Driften av NIFs sentrale og regionale ledd kan bli mer effektiv og mer av de totale overføringer av spillemidler til NIF skal brukes til aktivitetskapende tiltak lokalt for barn og ungdom.

De lokale aktivitetsmidler (LAM- 120 mill) som fordeles til idrettslagene har ikke gitt synlig effekt på utvikling av nye aktiviteter, men har virket positivt inn på eksisterende aktivitet. Midler til barn og ungdom gjennom post 3 midler i NIFs budsjett har vist positiv effekt på særforbundenes arbeidsformer og innretning i forhold til idrettslagene. Tiltross for økte midler til barn og ungdom gjennom LAM og Post 3 midler har idretten ikke klart å snu frafallet.
Det er igangsatt et arbeid for å se på hvordan de ulike pengestrømmene (særlig spillemidlene) fra sentralt og regionalt nivå har effekt i forhold til idrettens formål om å skape mer
aktivitet.

Vurderinger
Norsk idrett kan ikke forvente en stor økning i spillemidler i årene fremover. Det er avgjørende for norsk idrett å ha en langsiktig og forutsigbar finansiering på alle nivåer, samtidig som idretten kontinuerlig må bli dyktigere til å bruke nåværende midler mer formålstjenlig og skaffe ny finansiering til norsk idrett.

I vurderingene om fremtidig finansiering har en tidligere drøftet flere forhold knyttet til statlige finansiering av idretten. Dette gjelder særlig to forhold:

 Bør toppidretten i større grad finansieres av andre offentlige midler enn spillemidlene ?
 Bør deler av NIFs virksomhet overfor spesielle målgrupper i større grad finansieres over andre departement enn KKD ? For eksempel programsatsinger overfor spesielle målgrupper (kriminalitet, rus, etc.) ?

Når det gjelder styring av nåværende spillemidlene skjer dette i dag bare delvis gjennom idrettsdemokratiet (Idrettstinget). Kirke - og Kulturdepartementet bestemmer i stor grad hvordan spillemidlene skal benyttes, etter forskrift i lov om pengespill.

Det bør diskuteres om idretten vil kunne utnytte spillemidlene på en bedre og mer formålstjenelig måte enn i dag, dersom idretten får enda større innflytelse over de totale spillemidler enn i dag.

Når det gjelder de lokale aktivitetsmidler (LAM - ca. 120 mill) har disse ikke gitt flere medlemmer eller frivillige lokalt. Det bør derfor vurderes om idretten skal arbeide for at LAM midlene i større grad blir øremerket bestemte formål og ikke nødvendigvis blir fordelt til alle idrettslag som i dag. En sterkere øremerking av midlene vil også kunne bidra til å styrke idrettsrådet sin politiske og samfunnsmessige funksjon lokalt.
Det bør også vurderes om LAM - midlene bør legges inn som en del den totale overføringen til NIF, slik at idretten kan forvalte pengestrømmene mer under ett.

Når det gjelder fordelingen av spillemidler innenfor rammen til NIF (post 1 til 4) på ca. 350 mill skal disse brukes på en mest mulig formålstjenelig og effektiv måte. I dag fordeles både post 2, 3 og post 4 midlene til særforbundene uten at midlene ses i en god nok og helhetlig sammenheng. Et alternativ til dagens ordning kan være å fordele midlene til særforbundene under 1- en post, og styre disse ut fra et sett overordnende mål og kriterier fastsatt av Idrettstinget og konkrete resultatmål fastsatt av det enkelte særbund !

Det er også viktig at midler som fordeles til NIF og idrettskretser over post 1 ses i sammenheng med regionaliseringsreformen i det offentlige og idretten. Når idrettskretsene regionaliserer må oppgaver som i dag løses sentralt legges ut til regionene og finansieres av midler som brukes sentralt.

Som en del av regionaliseringen må spillemidlene sentralt og midler gjennom fylkeskommunene / regionene ses i en sammenheng.



 Bør deler av norsk idretts virksomhet i større grad finansieres over statsbudsjettet ?
 Bør idretten arbeide for å endre tippenøkkelen (50/50) slik at en større andel går til idrett?
 Bør idretten arbeide for å endre hovedfordelingen av spillemidler (totalt ca.1.1 miliarder) slik en større del går til NIF, særforbund og idrettskretser?
 Bør NIF få større innflytelse på fordelingen av spillemidlene til idretten?
 Bør det gjøres endringer i fordelingen av de spillemidler (post 1-4) som i dag tildeles NIF. (ca.350 mill)
 Bør NIF arbeide for å endre innretningen på de lokale aktivitetsmidler fra å være ”kontantstøtte” til idrettslag til å bli midler kan øremerkes viktige satsingsområder for idretten?
 Bør NIF arbeide for å sikre en forvaltnings- og fordelingspolitikk av eventuelle spilleautomatinntekter som tjener idrettens interesser og sikrer viktige helsepolitiske mål i samfunnet?

6. Bedre infrastruktur for idrett og fysisk aktivitet

Norsk idrett står overfor en rekke utfordringer på anleggssiden. Følgende utfordringer er viktige:

6.1 Sikring av arealer til idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet

Kampen om ledige arealer blir stadig tøffere. Idrettens behov kjemper for å vinne fram i konkurranse med både offentlige og private interesser. Prisene for egnede arealer blir samtidig høyere. Særlig gjelder dette i byer og tettbygde områder. Mindre grad av tilgjengelig areal betyr dårligere mulighetene for utfoldelse av organisert og uorganisert aktivitet. Idretten må derfor jobbe målbevisst for å sikre sine arealbehov, enten det gjelder å bevare ”grønne lunger” i eller rundt byene eller om det gjelder å sikre områder til å bygge idrettsanlegg i nærheten av der folk bor.

6.2 Idrettens innflytelse over tildeling av spillemidler
Idrettens innflytelse over bruken av spillemidler til idrettsanlegg sikres i dag primært gjennom de kommunale og fylkeskommunale prosesser. Fordelingen av spillemidler på kommunalt og fylkeskommunalt nivå skal ikke være en administrativ prosess uten idrettens innflytelse. NIF skal jobbe for at idrettsråd, dagens idrettskretser og fremtidige idrettsregioner beholder eller øker sin innflytelse på fordelingen av spillemidler til idrettsanlegg vis a vis dagens fylkeskommune og et eventuelt fremtidig offentlig regionalt nivå.

Et konkret resultat av Sundbergutvalgets rapport om finansiering av den statlige idrettspolitikken var opprettelsen av en programsatsing for finansiering av idrettsanlegg. Denne satsingen har muliggjort bygging av spesielle og kostnadskrevende anlegg som ellers ville ha vanskelig for å nå opp i de kommunale prioriteringene. Ordningen med spillemidler til utstyr er også et resultat av programsatsingen. Satsingen har gitt særidrettene en reell innflytelse på bruken av spillemidlene til anlegg og har muliggjort en satsing på anleggstyper som vanskelig kunne blitt realisert på andre måter. NIF skal derfor jobbe for at programsatsingen, herunder utstyrsordningen, videreføres og utvikles.

6.3 Prioriteringer på bruk av spillemidler
Noen større idretter jobber i dag godt og systematisk for å få utløst mest mulig spillemidler til sine anlegg. De fleste mindre idrettene har ikke ressurser og kompetanse til å gjøre en like god jobb. For å utjevne forskjellene bør NIF prioritere å hjelpe mindre idretter med sine anleggsstrategier, slik at de har en bedre mulighet til å få en større del av spillemidlene til sine anlegg.

Anleggskravene i forbindelse med store internasjonale arrangement blir stadig mer omfattende. Kostnadene ved å bygge slike anlegg er store. Det er viktig at slike anlegg ikke beslaglegger for store deler av spillemidlene. NIF skal derfor jobbe for at spillemidlene i størst mulig grad skal komme idrettsanlegg for breddeidrett til gode. Anlegg til større internasjonale idrettsarrangementer skal i størst mulig grad finansieres via andre kilder enn spillemidlene.

Det totale søknadsbeløpet på spillemidlene øker år for år. Dette innebærer at det vil bli en stadig større andel av søknadene som ikke kan innvilges. For å sikre at spillemidlene fortsatt kan nå så mange som mulig, skal NIF arbeide for at rimeligere trenings- og konkurranseanlegg også skal kunne motta støtte over spillemidlene.


 Bør NIF arbeide for at andelen av spillemidler til idrettsanlegg skal øke på bekostning av av andre tilskudd til norsk idrett?
Skal NIF arbeide for at spillemidler først og fremst går til finansiering av nærmiljø- og breddeanlegg, og at større anlegg til bruk i internasjonale konkurranser finansieres via andre kilder enn spillemidlene?
 Bør NIF arbeide for at rimelige treningsanlegg som i dag ikke er berettiget spillemidler (for eksempel enklere typer ishaller, flerbrukshaller) også skal kunne motta spillemidler?
 Bør en større permanent del av spillemidlene avsettes til programsatsingen,der idretten har direkte påvirkningsmulighet på bruk av spillemidler til anlegg?

7. En mer aktivitetsrettet og effektiv organisasjon

Idrettstyret (IS) vedtok i 2005 en anbefalingsrapport for organisasjonsprosessen i norsk idrett. IS skal etablere tre arbeidsgrupper som skal følge opp anbefalingsrapporten. Forslagene i anbefalingsrapporten vil ha konsekvenser for saker som fremmes for Idrettstinget 2007.

IS har understreket at de ønsker en mer effektiv og formålstjenelig organisering slik at :

 Mer midler går til aktivitetsskapende virksomhet, mindre til drift.
 At overliggende organisasjonsledd blir et bedre serviceapparat for idrettslagene

For å få dette til har idrettsstyret pekt på følgende viktige forhold:

 Det enkelte organisasjonsledd må selv ta ansvar for at målene om effektivitet nås og ønsker at disse prosessene skal være frivillige og bygd på initiativ fra partene selv.
 Målet om sammenslåinger av særforbund på politisk nivå er vanskelige å nå. En bør derfor vektlegge samarbeid og samhandling på administrativt og faglig nivå.
 Regionaliseringen av fylkene kan bli en viktig premiss for organiseringen av særidrettene regionalt.
 Idrettsstyret ønsker å motivere og styrke organisasjonsprosesser sentralt og regionalt gjennom å bruke kompetanse og økonomiske virkemidler i NIF.
 NIF bør samordne prosessene i idrettkretsene og særforbundene ved bl.a. å etablere møteplasser, der en kan utveksle erfaringer og kunnskap.
 Organisasjonsprosessen bør styres gjennom å utvikle en plan for prosessene sammen med idrettskretser og særforbund. Planen bør innarbeides i Idrettspolitisk Dokument 2007 til 2011.
 Opptak av nye idretter i norsk idrett, bør primært skje gjennom eksisterende særforbund

Idrettskretser og særforbund inviteres til å utvikle planen for organisasjonsutvikling slik at de får et eierforhold til prosessene. Denne planen må ferdigstilles i løpet av 2006.

Det er viktig å sikre en mest mulig helhetlig, målrettet og effektiv organisasjonsprosess basert på et velfungerende samspill mellom organisasjonsleddene

 Bør kravene til å få status som særforbund skjerpes?
 Bør en plan for hele regionaliseringsprosessen og samarbeidet mellom særforbund, innarbeides i Idrettspolitisk Dokument for perioden 2007 til 2011?
 For å sikre gjennomføring av en slik plan må NIF avsette spillemidler og sikre kompetanse sentralt over post 1 (NIF sentralt og regionalt) for å motivere og styrke samarbeid og samhandling i organisasjonsleddene sentralt (særforbund) og regionalt (idrettskretser).


11. Referanser

 Olve Krange og Åse Strandbu Ungdom, idrett og friluftsliv- Skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002, NOVA Rapport 16/04,
 Seippel 2005, Frivillig innsats i norsk idrett 1999 – 2004, NFR brukerkonferanse
 SSB: Statistisk sentralbyrå (SSB): Norsk kulturbarometer 2000. Oslo-Kongsvinger
 Idrettslagsundersøkelsen - Institutt for samfunnsforskning
 Spillemiddelsøknad 2006
 Stortingsmelding om idrett/fysisk aktivitet
 Årsrapport 2005 og Tilstandsrapport 2003
 Idrettslagsregistreringen
 MMI – norsk monitor og barn – og ungdomsundersøkelsen
 Levekårsundersøkelsen - Statistisk Sentralbyrå
 Rogalandsforskning :Evalueringer av Lokale aktivitetsmidler
 Evaluering av ”storbyprosjektet” – sosial integrasjon
 Interne evalueringer av Post 3 midler
 Nåsituasjonsanalyse – idrett for funksjonshemmede i særforbund
 Regjeringens politiske plattform: Folkestyre, lokalsamfunn og regionalpolitikk.
 Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 – 2009” SHDIR
 Diskusjonsnotat til NIFs ledermøte 2005.


 Idrettsstyret valgte Øvrebø

Idrettsstyret valgte Øvrebø

NYHET: Konstituert toppidrettssjef Tore Øvrebø er i dag ansatt som ny toppidrettssjef.
Øvrebø har...

 VERDIBÆRERE – HELE DØGNET?

VERDIBÆRERE – HELE DØGNET?

KRONIKK: Like etter Northugs famøse krasj oppsto det en diskusjon om hvilke moralske krav en burde kunne stille til landets...


© Copyright Sportsanalyse & SPORTMEDIA AS.
Ansvarlig redaktør: Erik Unaas
Annonser: Irene Paulsen, telefon 69 81 97 15.
Øvrig kontakt: Redaksjonen
Publiseringsverktøy - WiP CMS Server / made in heaven