Alle går ikke på ski. Men de som gjør det, er ganske ulike. Professor på Idrettshøyskolen, Gunnar Breivik, har sirklet inn åtte typiske løpere som tar ganske stor plass i skiløypene.

Riktignok går flere på ski enn noensinne. Og nordmenn investerte i svimlende 330 000 par langrennsski i fjor. Men folkesporten «bortoverski» er stadig en aktivitet som domineres av eliten. Det er desidert flest med høy inntekt som går regelmessig på skitur. Når det gjelder tilbøyeligheten til å gå fort med ski på bena, altså langrenn, gjelder den mer enn dobbelt så mange med høy som lav inntekt.

–Det er ingen tvil om at klassemessige forhold, både kulturell og økonomisk kapital, fortsatt spiller inn, konstaterer professor ved Norges idrettshøgskole, Gunnar Breivik.

Sosialt skille
Han har fulgt nordmenns aktivitetsmønster tett i mange år og ser ingen tegn til sosial utjevning i skisporet. Også flere lavtlønte har spent på seg langrennsski siden 1995. Men i samme periode er det blitt mer enn tre ganger så mange høytlønte som har gjort det samme. Stadig bedre utstyr og maskinpreparerte superspor har skaffet mange nyfrelste skiløpere. Men også skapt nye barrièrer for dem som ikke er flasket opp i skisporet.

– Du må skaffe utstyr, kunne smøre riktig og faktisk kunne gå. For mange er det nesten uoverkommelig, sier Breivik.

Han peker på at selv om de ressurssterke generelt er mest fysisk aktive, dominerer faktisk lavinntektsgruppene lite utstyrskrevende aktiviteter som svømming, fotturer i skog og mark og gymnastikk. Den edle skisporten har til alle tider tiltrukket eliten og vært koblet til tunge nasjonale symboler.

I dag er det ikke nasjonsbygging, men verdier som sunnhet, vitalitet, viljestyrke og kontroll over eget liv som kringkastes fra svette skidresser.

–Sånne gutter og jenter vil næringslivet ha. Å være skiløper gir status. De som ikke behersker en sunn og aktiv livsstil, havner lett i den kulturelle underklassen, fastslår rektor ved Idrettshøgskolen, Sigmund Loland.

Les hele artikkelen på aftenposten.no