Målet er straks oppfylt. Hva dreier avtalene seg om? Hvordan er dette mulig? Utenkelig i Norge?

Team Danmark
Men først: Team Danmark er Danmarks ”Olympiatopp”, bare med den vesentlige forskjell at TD er etablert og utviklet med basis i ”Lov om eliteidræt”, vedtatt av Folketinget i 1984 og revidert i 2004. TD er en selveiende institusjon med formål å utvikle dansk eliteidrett på en sosial og samfunnsmessig forsvarlig måte.

Institusjonen ble etablert for gi danske utøvere en mulighet til å nå til topps i idrett, samtidig som ansvaret for utøvernes helse og langsiktige tilpasning til yrkes-, familie- og samfunnsliv ble ivaretatt. TD finansieres direkte og indirekte av kulturministeriet og av egne sponsor- og TV-inntekter. TD er relativt selvstendig, med eget styre oppnevnt av kulturministeren. Styret har 4 medlemmer foreslått av DIF, og 4 utpekt av ministeriet. Formannen oppnevnes av kulturministeren. TD samarbeider med Danmarks Idræts-Forbund (DIF) og særforbundene, og andre relevante institusjoner (bl.a. innenfor forskning), om utvikling av eliteidretten. TDs avgrensede oppgave, sikre ressursgrunnlag og høye grad av uavhengighet bidrar til klare roller, tydelige interesser og realisme i aktuelle forhandlings- og samarbeidsrelasjoner.

Elitekommuner, avtaler
Grepet med etablering elitekommuner ble tatt høsten 2005. De fem første kommunene (Esbjerg, København, Odense, Århus og Aalborg) inngikk avtale samme høst. Nå, fire år senere, er antallet kommet opp i 18. Målet om 20 anses oppnådd tidlig neste år.

TDs avtale med elitekommunene inneholder dels de overordnede, generelle krav, formulert i vedtektene, utledet av lovens formål. Her gjengis bl.a. krav om
• å sikre en forsvarlig kulturpolitisk utvikling av eliteidretten,
• å sikre en forsvarlig utvikling av utøverne fysisk, psykisk og sosialt,
• å ivareta talentrekruttering og -utvikling,
• å sikre utdanningsmuligheter for utøverne, og
• å samarbeide med kommuner og fylkeskommuner om bl.a. trenings- og konkurranseanlegg.

Det konkrete innhold i avtalene angir
1) innenfor hvilke idretter og øvelser den enkelte kommune vil satse for å få fram utøvere på høyt nivå, og
2) hvilke idretter/øvelser som vil bli forsøkt utviklet gjennom rekruttering av talenter, utdanning (sertifisering) av trenere, tilrettelegging av utstyr og anlegg, m.m.

Idrettsskoler
Utviklingsarbeidet i elitekommunene har et særlig interessant punkt hvor arbeidet kobles direkte opp mot skoleverket (grunnskolen). For skoleåret 2009/2010 er 33 skoler kategorisert som idrettsskoler innenfor de 18 elitekommunene, med et samlet elevtall på 8351. Elevene ved idrettsskolene får mulighet til ekstra timer, for eksempel 4-6 timer per uke, - til kvalifisert veiledning/trening i valgte øvelser/idretter, og til felles grunntrening (ved den enkelte skole).

Det framgår av TDs nettside at lærere ved idrettsskolene inngår i nettverk som regelmessig møtes for utveksling av erfaring og justering av opplegg. Det hevdes fra lærerhold at elevene i eliteidrettsklassene stortrives. Ikke bare bedres nivået i idrett. Også det sosiale og faglige miljøet ved skolen blir løftet gjennom målrettet innsats og fleksibel tilrettelegging av idrettsfaget.

Elever ved idrettsskolene kan sies å ”flyte” mellom tilrettelagt idrettsaktivitet i skolen og organisert tilnytning til de lokale idrettslags virksomhet. Hvordan denne ”flyten” mellom skole og idrettslag koordineres på en god måte for den enkelte elev, inkludert nødvendig medvirkning fra foreldrehold, kan ikke belyses nærmere i denne sammenheng. Å skape et helhetlig liv for idrettsaktive, ambisiøse unge mennesker på dette aldersnivå, er ikke noen enkel sak. Det er mulig forutsetningene for god kontakt mellom og gjensidig støtte fra hjem, skole og idrettslag ligger bedre til rette i Danmark enn tilfellet antas å være i Norge.

Det er bemerkelsesverdig at et slikt system kan etableres i Danmark. Faktum viser imidlertid at det er mulig. En får inntrykk av at det til og med er populært. Markedsføringen er i hvert fall uten blygsel eller unnvikende tilbakeholdenhet. Å bli utvalgt som elitekommune, later til å bli oppfattet som udelt positivt.

Ideologisk sperre
Det er ganske usannsynlig at en tilsvarende ordning kunne vinne innpass i Norge. Bare ord som ”elitekommuner” og ”eliteidrettsklasser” ved utvalgte ”idrettsskoler” ville med stor sannsynlighet skape uro og provosere fram heftig debatt. At barn i stort omfang, innenfor grunnskolens ramme, skulle inngå i systematisk rekruttering og sortering med sikte på eliteidrett, ville kommunale ledere i Norge få besvær med å avtalefeste seg til å arbeide for. At posisjonen (elitekommune) i tillegg ville føre til økonomiske forpliktelser som måtte ende med avkortning på andre avsnitt av det kommunale ansvar, ville ytterligere medvirke til å skape politisk turbulens.

”Lov om eliteidræt” utgjør en forskjell
En avgjørende forskjell er at i Danmark har Folketinget etablert Team Danmark med basis i ”Lov om eliteidræt” av 1984 (revidert 2004). Denne loven pålegger Team Danmark å søke å nå sitt mål gjennom samarbeide med alle relevante parter så vel innenfor som utenfor det regulære idrettssegmentet. Et bredt samarbeid må til for å sikre rekruttering til og solid oppfølging av unge mennesker på veien til mulig suksess som eliteidrettsutøver. Skal danske ungdommer oppfordres til å satse de beste år av sitt liv, og kanskje sin helse, på noe så sjanseartet som å nå til topps i internasjonal idrett, må samfunnet erkjenne sitt medansvar og trå til med nødvendige tiltak.

I mai i år vedtok Riksdagen (Sverige) at ett av målene for statens støtte til idrettsorganisasjonene var å styrke ”idrottsutövares internationella konkurrenskraft”. Det er første gangen dette aspektet kjøres fram som et eget punkt i den svenske statens begrunnelse for sitt idrettsengasjement. Striden mellom Riksidrottsförbundet og Sveriges Olympiska Kommitté om hvordan toppsatsingen skal organiseres og ledes, hindrer foreløpig en effektiv oppfølging av statens marsjordre.

Norsk ambivalens
Hvor befinner Norge seg i dette politisk, organisatorisk og faglig utfordrende saksterrenget? En antydning av svar krever en ny artikkel. I mellomtiden kan den norske situasjonen sammenfattes som følger: Få er mer for eliter i idrett enn nordmenn. Men eliten må dyrkes indirekte, dvs. uten at en den erklæres som offisiell politikk og gis en framskutt, organisert løsning! Den ideologiske innpakningen er tabubelagt, og overordnet faktiske forhold og aktuelle hensyn!

Under Norges Idrettsforbunds konstituerende ting i februar 1946 ble det vedtatt å etablere et skole- og ungdomsidrettsforbund. Ivrige og dyktige AIF-ere sto bak initiativet. Den lærerdominerte Landsnemnda for skoleidrett ville imidlertid ikke ha noe felles skoleidrettsforbund, hvilket ble utfallet – etter år med strid. Skolens folk gikk gradvis mot konkurranser og karakterer, mens idretten gradvis ble et tydeligere uttrykk for det motsatte: organiserte konkurranser innrettet på prestasjoner og rekorder.
Mange land, bl.a. Sverige og Finland, har i lang tid hatt skoleidrettsforbund tilsluttet det nasjonale idrettsforbund.

Les mer om dansk idrett bl.a. på www.teamdanmark.dk og www.dif.dk.

Forfatteren Hans B. Skaset er tidligere toppidrettsutøver, idrettspresident, ekspedisjonssjef Kulturdepartementet og professor ved Norges idrettshøgskolen.




Forslag til b-tekst:


Team Danmark med samarbeidsavtaler: Michael Andersen er adm. direktør i Team Danmark. Han har andre rammebetingelser enn sine norske kolleger, blant annet gjennom stor oppslutning om kommunale idrettsskoler. (Foto: Das Büro).