Debatt: OL-byen Tromsø som turistmål

Zoom
Working...
TV-bildene fra Tromsø kan lett bli alt annet enn ”spektakulære” og ”magiske”, og en eventuell reklameeffekt heller tvilsom, hevder Stein Elvevold i
Nettverket Nei til OL

AV STEIN ELVEVOLD
Nettverket Nei til OL


Et av argumentene som går igjen hos tilhengerne av OL i Tromsø, er at et slikt arrangement vil føre til en sterk økning i tilstrømningen av turister. (Om dette nødvendigvis er en ønskelig utvikling i et miljøperspektiv, er en diskusjon jeg skal la ligge her.) ”Vi blir satt på kartet” er et utsagn man ofte støter på, for eksempel når ”dagens tromsøværing” i Nordlys blir spurt om sitt syn på OL. Tromsø 2018 og byens politiske ledelse er også med på å skape et inntrykk av at Tromsø nærmest er ukjent for omverdenen i dag.

Men til tross for at 2018s strategi- og kommunikasjonssjef Roger Ingebrigtsen hevder at ingen har hørt om Tromsø og at ordfører Arild Hausberg på Nei til OLs debattmøte nylig mente at svært få utenfor Norden har hørt om byen, er det tusenvis av til dels langveisfarende turister (bl.a.mange japanere) som hvert år finner veien hit.

Totalt hadde Troms fylke i 2006 605.185 hotellgjestedøgn (i følge NHO Reiseliv), en stor del av disse i Tromsø. Veldig mange finner altså dagens utgave av Tromsø attraktiv som reisemål. At anleggsperioden forut for et eventuelt vinter-OL skal gjøre byen enda mer attraktiv, virker lite sannsynlig. Likevel hevdet ordfører Hausberg på det før nevnte møtet at en eventuell OL-tildeling i 2011 vil føre til et umiddelbart oppsving for den lokale reiselivsnæringen.

Det er vel heller fare for at byen i årene fram mot 2018 vil framstå som et lite innbydende anleggsområde, som snarere vil skremme bort enn tiltrekke seg turister. Det ”kompakte” konseptet vil bety at selve bykjernen og flere av nærområdene vil bli sterkt berørt av anleggsutbyggingen. Risikoen er derfor stor for at så vel turister som lokalbefolkning i denne perioden vil oppleve Tromsø som en støyende, skitten og lite trivelig by med dårlig framkommelighet. Alt annet enn drømmemålet for turister, med andre ord.

Hva så med årene etter et eventuelt OL? I en ECON-rapport som er laget på oppdrag fra Tromsø 2018, hevdes det at et OL kan føre til en vekst på opp til 70 prosent i turismen. Dette tallet er bl.a. basert på erfaringene fra ”Julenisseland” i Rovaniemi (!). I stedet for å tro på at julenissen skal komme til Tromsø, er det imidlertid mer relevant å se på erfaringene fra andre OL-arrangement. I følge Transportøkonomisk Institutts rapport 726/2004 har de langsiktige virkningene av Lillehammer-OL vært beskjedne. Dette til tross for at man i 1994 hadde to uker med sammenhengende strålende vintervær – noe som førte til fantastiske opplevelser for tilskuerne og ditto TV-bilder.

At kystbyen Tromsø skal være like heldig med været, kan man saktens håpe på. Særlig sannsynlig er det imidlertid ikke, og TV-bildene fra Tromsø kan lett bli alt annet enn ”spektakulære” og ”magiske”, og en eventuell reklameeffekt heller tvilsom.

Når det gjelder de generelle erfaringene fra steder som har arrangert OL, er de heller ikke særlig positive med hensyn til turisme. I en større studie fra Sammenslutningen av europeiske turoperatører (ETOA) i 2006 heter det: ”Det finnes liten dokumentasjon på at det å arrangere et OL har ført til økt turisme, men mye dokumentasjon på skadevirkninger” (”ETOA -Olympic Report”, min oversettelse). Tom Jenkins i ETOA sier at ”OL ikke engang er god butikk i turistsammenheng” (Økonomisk Rapport, 26.03.07) Forsker Olav R. Spilling ved NIFU STEP trekker samme konklusjon: ”OL er bortkastede penger sett med samfunnsøkonomiske øyne” (Økonomisk Rapport, 26.03.07).

I ETOA-rapporten vises det også til flere andre studier som forklarer hvorfor urealistisk høye prognoser for turistnæringen alltid blir presentert før OL og andre større idrettsarrangement. Kort fortalt: Fordi noen ser seg tjent med det. I enkelte tilfeller har det faktisk vært en nedgang i turistbesøket til steder som har arrangert OL. At et Tromsø med en rekke skjemmende anlegg (for eksempel den såkalte Mandela-hallen) og naturinngrep kan lide en lignende skjebne etter 2018, virker ikke utenkelig.

En av de mange turistene som i vinter har besøkt Tromsø, Claire Helen Shott fra Glasgow, har sendt følgende støtteerklæring til Nei til OLs hjemmeside (neitilol.no): ”Å arrangere vinter-OL i Tromsø vil ødelegge den naturlige skjønnheten til byens omgivelser og vil være en monumental sløsing med penger og ressurser” (min oversettelse). Hun har utvilsomt et poeng.


 Oslo2022s søknad med innlagt statlig spagat

Oslo2022s søknad med innlagt statlig spagat

KRONIKK: Med følgebrev datert 13. mars d.å. oversendte Oslo by og Norges Idrettsforbund (NIF) den første...

 Idrett for funksjonshemmede – integrert og svekket?

Idrett for funksjonshemmede – integrert og svekket?

KRONIKK: Cato Zahl Pedersen holdt 25. februar en orientering for Norske Idrettsleder-Veteraner (NIV) om norske utøveres...


© Copyright Sportsanalyse & SPORTMEDIA AS.
Ansvarlig redaktør: Erik Unaas
Annonser: Irene Paulsen, telefon 69 81 97 15.
Øvrig kontakt: Redaksjonen
Web content management system - WiP CMS Server / made in heaven